Sigmund Hogvar, professor i natur- og miljøvern ved Universitetet på Ås – er en av mine faglige forbilder. Følelser har han også. Lytt til hva han sier: «Når pors, røsslyng, flekkmarihånd er sprengt til himmels i urørt skog – og stillheten er avbrutt – og alt som er vakkert er borte – da dør noe inni meg. En sterk sorg framstår og preger livet for en lang periode». Kan det sies klarere og vakrere?
Gjennom hele det østlige Østfold – fra Trøgstad og Marker i nord til Aremark og Halden i sør – strekker det seg et grønt skogbelte av relativt uberørt landskap. Fjella inngår her, som en del av det vakre fjella-landskapet ellers i fylket – dominert av glissen furuskog på lav bonitet, hundretalls av blinkende tjern og åpne myrområder – med pors, flekkmarihand og røsslyng.
Nå trues det enorme naturområdet! Det gikk en støkk i oss alle da NVE og Miljødirektoratet sendte ut offentlige dokumenter og kart som viste at fjella-landskapet i Østfold var blant 13 områder i Norge som egnet seg best til vindkraftindustri. For 4-5 år siden var det Vestfjella i Aremark som var på nippet til å bli rasert med utbygging av vindkraftturbiner.
I dette store fjella-landskapet er i dag tre store skogområder vernet som naturreservater: Lundneset i Aremark/Halden med sine 26 km2 er størst. Vestfjella naturreservat i de samme kommuner dekker 13 km2. Fjella naturreservat i Marker/Rakkestad er på 17 km2. Mesteparten av dette siste store reservatet har blitt til gjennom en frivillig verneprosess med skogeiere. Mellom disse vernede områdene ligger et sammenhengende belte kledd med lite berørt natur, og mye er av liten økonomisk skogbruksverdi.
Tiden er moden for å starte en prosess med målsetting om frivillig skogvern – enten som landskapsvernområde eller naturreservat gjennom hele beltet fra nord til sør. Målet er for all tid å hindre tekniske inngrep som pukkverk og masseuttak, kraftledninger, vindkraftindustri, grøfting av myrer, store flatehogstfelter, nye veger, utvikling av hytteområder – og andre former for inngrep. I dag er skogsområdene vist som LNF-områder i kommuneplanene, noe som ikke er tilstrekkelig for bevaring og vern.
Landskapsvernet vil i framtida være viktig for det biologiske mangfold med storfugl og småfugl – og alt levende liv ellers. Et sted hvor vi alle kan lytte til stillheten og oppleve naturens skjønnhet.
Motstanden mot naturødeleggelser øker i befolkningen. Vi blir daglig minnet på at naturen er sårbar. I fjella-landskapet i Østfold blinker hundrevis av vann mot oss på vår sti. Skal vi sammen starte en drøfting av frivillig, offentlig vern innen hele området? Hva sier dere: skogeiere, friluftsorganisasjoner, naturvernere, politiske partier og enkeltmennesker som er glad i Østfold-landskapet.
Politisk utfordrer jeg i denne omgang spesielt mine venner i Senterpartiet. Vi snakker altså om lite drivbar skog på fattig grunn og mye impediment, hvor skogeierne stiller krav slik som ellers under frivillig vern-arbeidet. Men var dette utspillet likevel for sterk kost?
SVEIN SYVERSEN
Listekandidat Indre Østfold SV
Sendt til Smaalenenes Avis den 6. august 2019