Jeg regner med at alle har fulgt med i det minste litt på strømpriskrisa. Det er ikke til å stikke under en stol at det er komplekst. Veldig komplekst.
En ting er forsyningssikkerheten, som er at vi har strømleveransene som kreves til enhver tid, selv i krisetider.
Den andre tingen er at vi har et marked som skyver prisene oppover til det den som kan betale mest, av de som kan motta strømmen.
Den tredje tingen er markedene vi nå er tett integrert med. Etter at de to nye kablene er det Storbritannia og Tyskland, to av de største strømmarkedene i Europa, og samtidig to av landene som produserer en lavest andel av strømmen de selv trenger til sine innbyggere og bedrifter.
Og jeg skal starte der.
Landene i EU, og spesielt i Tyskland, har vært veldig markedstro når det gjelder energi. Og de er veldige tilhengere av såkalt «just-in-time»-organisering av både industrien og kraftproduksjonene sin. De mener det er ineffektivt å ha noe i bakhånd, på lager, i reserve. Det er mest effektivt at det som trengs av kraft kun finnes akkurat når den trengs å brukes. Dette har ført til at de har prøvd å legge ned kullkraftverkene og atomkraftverkene for å erstatte den nye fornybare kraftproduksjonen. De gamle kraftverkene var stabile leverandører, noe ikke fornybare kilder er. Så de har gått for å bruke gass som grunnproduksjon. Gass fungerer bedre sammen med fornybar fordi den er enklere å regulere til å produsere det man trenger. Kort sagt er kull- og kjernekraft stabile energikilder, men tungt regulerbare, vann- og gasskraft er veldig regulerbart og fornybar (sol og vind) uforutsigbart kraft, regulert av naturen selv.
Men man har stolt blindt på at Russland som gassleverandør i tillegg til den gassen vi leverer fra Norge (ca. 20% før krigen i Ukraina). Dette falt så drastisk vekk da sanksjonene mot Russland kom. Tidligere har man kunnet kjøpe av Sveriges eller Frankrikes kjernekraft ved behov, men Sverige har også startet utfasingen av atomkraft og flere av Frankrikes reaktorer er under vedlikehold. Og de har nesten tømt gasslagrene mens de ventet på at Nordstream 2, en ny gassrørledning fra Russland skulle driftsettes.
Dette har gitt en stor prisvekst. Strømmen er over dobbelt så dyr som for 2 år siden i Tyskland. Men strømmen er jo mye mer enn dobbelt så dyr som for to år siden i Sør-Norge. Faktisk 6 ganger så dyr (årssnitt). Tidligere har prisendringene i Norge og Tyskland fulgt hverandre ganske bra. Opp 10 prosent i Tyskland ga opp 10 prosent i Norge.
Hva skjedde?
Jo, vi koblet til to nye og enormt store kabler for utveksling av strøm til Storbritannia og Tyskland. De økte muligheten for krafteksport fra Norge med 45%. Men de økte kapasiteten med 117% mellom sørvestlandet og europa. Det gjør at vi kan eksportere all kraft som produseres i NO2 (som prisområdet Sørvestlandet heter, sør for Sognefjorden), slik at Sørvestlandet nå må importere strøm fra Østlandet (NO1), som ikke kan dekke sitt eget behov engang.
Samtidig er overføringskapasiteten mellom Sørvestlandet og Nordvestlandet-Trøndelag (NO3) veldig svak, noe som har ført til enorme prisforskjeller innad i Høyanger kommune, som ligger på hver sin side av sognefjorden. 3 øre/kWh mot 5-600 øre/kWh.
Det går 3 overføringskabler mellom Sør-Norge og Trøndelag. Det går 1 kabel mellom Nord- og Sørvestlandet. Mellom NO3 og NO4, Nord-norge går det 1 overføringskabel, hvis man ikke regner med kablene til Sverige.
Hvorfor er det så dårlig overføringskapasitet? Jo, fordi strøm er best lokalt. Man taper store mengder strøm i overføring. Ohms lov! Hele vårt kraftsystem er bygget på mest mulig lokal produksjon av strøm. NO2 og NO1 er relativt godt integrert fordi NO1 ikke produserer nok til seg selv, men var avhengig av produksjonen i NO1.
Når vi nå kan eksportere alt som produseres i et område skaper det et enorm press på vannmagasinene våre. Kraftselskapene tjener enormt med penger på å selge kraft. Og kraftselskapene har som oppgave å få mest mulig betalt for strømmen de produserer, for overskuddet går til eierne. Og eierne er kommunene, som har skoler, barnehager og eldreomsorg å betale for i en svært presset økonomi.
Så de gjør det de skal.
Og så er det NVE og statnett sin oppgave å sette grenser for hvor lite vann det kan bli i magasinene pga. forsyningssikkerheten. Og for naturvernet til elvene. Når vann og elveløp ligger tørre forsvinner hele biotoper.
Men NVE og Statnett har laget et fiktivt strømmarked eller kraftbørs istedenfor, kalt Nordpool. Dette er politisk villet, etter dereguleringa i 1990.
Og på dette markedet kan alle som kan motta strømmen by på all strøm som kan leveres. Kraftprodusenten sier hvor mye kraft de ønsker å selge, og så byr Statnett sine søsterorganisasjoner i andre land som kan motta strøm på strømmen.
Før de to nye kablene var dette Sverige, Danmark, Finland og Russland. Relativt små markeder med sammenliknbar kraftbalanse som Norge.
Men nå kan både Storbritannia og Tyskland by. Dette er markeder med enorme kraftunderskudd. Og så, slik Solvang forklarte på debatten i går (2022-08-18), må våre strømselskaper overby disse for å levere strøm til oss. De har leveringsplikt og kan ikke la være. Så da bruker vi mindre strøm for at vi ikke skal betale mer enn vi kan betale.
Derfor er prisene så høye. Fordi at i et marked er alltid prisen den en kjøper er villig til å betale. Selv om det koster i snitt 11 øre per kWh å produsere den. En «markup» på 50-gangeren.
Så litt om SV sentralt sin politikk på dette.
Først støttet vi at 90% av prisen over 70 øre i september og ut året skal tilbakeføres til strømkundene.
Men, som Solvang også forklarte i går, det er 90% av det som er over snittprisen for strømmen den måneden som er utgangspunkt. Sett at snittprisen en gitt måned er 270 øre/kWh. Så hvis strømmen noen timer en dag koster 470 øre, og du dusjer, vasker klær, lager mat og ikke minst varmer opp huset med strøm, får du tilbakeført 180 (90 prosent av 200, 270-70) øre/kWh, ikke 360. Så da betaler du fortsatt 220 øre/kWh i de timene! (470 – 70 – 180). Pluss moms og avgifter.
Derfor har vi gått inn for et toprissystem.
Man bør få 100% tilbake på de første 3000 kWh per måned, men bare 70% for det som brukes over dette. 3000 kWh per måned er mye om sommeren, men ikke så mye om vinteren. Personlig brukte jeg omtrent dette i januar, men det var ikke spesielt kaldt i år.
Men det er fortsatt beregnet ut fra snittprisen i en måned. Hvis vi skal betale for forbruk time for time, burde støtta også gjelde time for time. Det er dyrest når vi bruker mest og billigst om natta. Så de fleste vil ikke få 70, 90 eller 100% tilbake. Så vi burde kreve at støtta også gikk per time.