Eiendomsskatt. Bare ordet får rike villaeiere over hele landet til å grøsse. Vi snakker om folks hjem, og det vekker følelser – spesielt på høyresiden.
Jeg eier et hus, mitt hjem. Kommunen lager veier, gangveier, måker snø og yter andre fellestjenester rundt mitt hus. Det at jeg har hus, koster kommunen penger. I tillegg har jeg kjøpt en eiendom av vår felles jord. Jeg har råderett over tomt og hus og kan bo her så lenge jeg vil. Og det vil jeg gjerne skatte litt for til felleskapet. Når eiendomsskatten i tillegg er ment å være omfordelende, er jeg gjerne med på å finansiere velferd som gagner alle.
Vi skal heller ikke glemme hvilken god investering det å eie bolig faktisk er – som subsidieres med milliarder av kroner over statsbudsjettet. Det gis gode rentefradrag, og vi skatter ikke mye for selve boligen. I dag er statens utgifter til boligeiere langt høyere enn inntektene staten har fra skatter på bolig. Det vil si at boligskatten er negativ. En indirekte omfordeling til dem som eier bolig fra dem som ikke gjør det. Og disse boligene vi har så sterke følelser for har også blitt noe mer enn «folks hjem», nemlig investerings- og spekulasjonsobjektet.
Det faller dermed på sin egen urimelighet når Ingjerd Schou påstår i sitt innlegg at «selveierdemokratiet» står sterkt i Norge og at eiendomsskatten gjør det dyrere å ta del i dette demokratiet. Det er spekulasjon i eiendom som presser prisene opp som er problemet, ikke noen få kroner i året i eiendomsskatt for rike villaeiere. Dessuten er huset ditt fortsatt «selveier» selv om det eiendomsbeskattes. Dessverre blir denne debatten dominert av skremselspropaganda fra høyresiden om at SV vil skatte folk fra hus og hjem. Det er det motsatte som er tilfelle: Det er boligprisgaloppen som påfører folk store utgifter og skaper økonomiske forskjeller. Ved å gjøre noe med dette vil flere kunne eie sitt eget hjem til priser det går an å leve med. Skatte smartere, ikke mer.
Nasjonalt vil SV flytte skatt fra arbeid til eiendom: For å dempe prisene og gjøre det mindre attraktivt å spekulere, må det innføres mer skatt på eiendom og mindre skatt på inntekt. Folk flest vil komme bedre ut fordi skatten på vanlige og lave inntekter reduseres. Skattepolitikken er viktig for hvordan boligmarkedet fungerer.
Når 8 av 10 kommuner har eiendomsskatt betyr det at regjeringa legger opp til et for dårlig inntektsnivå for kommunene i 2020. Når Høyre argumenterer mot eiendomsskatt, glemmer de å nevne at det er den stramme kommuneøkonomien som tvinger skatten frem.
Selv om SV helst skulle hatt en enda bedre skattepolitikk som nevnt over, er eiendomsskatt både rettferdig og omfordelende i Indre Østfold. De som eier mest, skal yte mest for at samfunnet rundt deres eiendommer skal fungere. Eiendomsskatten er ikke usosial, tvert imot! Med et solid bunnfradrag er dette kommunens mest sosialt treffsikre inntektskilde. Eiendomsskatt har en utjevnende effekt som kan bidra til gode tjenester alle har tilgang til – som skolemat, SFO og gode eldrehjem.
Åse Kristina Heien
Espen Christer Ness Endal
Indre Østfold SV
Sendt til Smaalenenes Avis den 4. august 2019
Jeg er en nysingel deltidspappa, som har valgt å kjøpe boligen jeg og min eks hadde sammen. Denne boligen er på ca 190 kvadrat. Boligen er verdt 2600000, og er belånt med 1800000.
Jeg tjener ca 800000 i året. Hvordan vil eiendomsskatt beregnes for meg? Jeg vurderer å stemme på dere, men har ett annet alternativ , som ikke har eiendomsskatt .
Hei, Kjell-Jonny.
Takk for et godt spørsmål. Skulle ønske flere gikk rett til kilden slik som deg!
Vi er opptatt av at husholdninger med «vanlige» boliger ikke skal måtte betale eiendomsskatt, derfor har vi gått til valg på eiendomsskatt med et stort bunnfradrag. Det vil si at man bare betaler eiendomsskatt på verdien over bunnfradraget. Vi har ikke bestemt akkurat hvor stort dette bunnfradraget skal være, men ser for oss at det vil være i størrelsesorden 2.500.000 pluss minus noen hundre tusen.
Eiendomsskatt beregnes slik:
80% av boligen verdi utgjør en likningsverdi. I ditt tilfelle blir det 80% av 2.6 millioner, dvs. en likningsverdi på kr. 2.080.000,-. Deretter trekker man fra bunnfradraget, f.eks. 2.500.000. Da kommer du under null (2,08 – 2,50), og betaler ingen eiendomsskatt.
Men, dersom bunnfradraget settes til 2.000.000 er resterende sum 80.000. Du skal da betale et visst antall promille av denne restsummen per år. Det første året vil det være 1 promille (0,1%), som i dette tilfellet blir 80 kroner per år, eller under 7 kroner i måneden. Maksimal eiendomsskattepromille er 5 promille etter fem år, som vil gi 400 kroner per år (kr. 33,- /mnd.)
Vi ønsker ikke null eller lavt bunnfradrag! Vi mener det vil være urettferdig overfor de med normale boliger, og de med lav/normal inntekt. Vi ser for oss et bunnfradrag på 2,5 millioner, noe som vil føre til at omtrent halvparten av huseierne betaler eiendomsskatt, men dette må gjennomgåes av økonomiavdelingen i kommunen. I tillegg må alle eiendommer takseres.